Friluftslivets moralske landskap

 

Lurer du på noe om friluftslivets moral? Eller hva jeg driver med om dagene mellom alle kaffepausene? Jeg har akkurat fått publisert artikkelen Morality, Mobility and Citizenship: Legitimising Mobile Subjectivities in a Contested Outdoors i det vitenskapelige tidsskriftet Geoforum. Det skjer ikke altfor ofte (i alle fall ikke for meg), så det er alltid litt stas når jeg får noe gjennom nåløyet til kritiske fagfeller. Jeg tenkte jeg kunne legge ut et kort norsk sammendrag her.

Denne artikkelen, som jeg har skrevet sammen med Gunhild Setten og Katrina M Brown, diskuterer endringsprosesser og påfølgende spenninger innenfor det norske friluftslivet, med et særlig fokus på møter mellom det etablerte friluftslivet og såkalt nye former for friluftsliv (og vise versa). 

I norske media har vi over tid observert stadig flere reportasjer om konflikter mellom folk som på ulike måter beveger seg rundt i naturen, det være seg i skiløypa i marka, på den bynære turstien eller til fjells. Konfliktene som beskrives dreier seg ofte om hva som skal være akseptable aktiviteter akkurat der. 

Konkret ser vi på hvordan slike møter vurderes av representanter for offentlig friluftslivsforvaltning. Artikkelen demonstrerer at friluftslivet har en eksplisitt moralsk dimensjon, og at ulike moralske oppfatninger blant annet er knyttet til (1) hvilken kunnskap og hvilke ferdigheter som «kreves» for å drive friluftsliv, (2) hvilke måter å oppleve naturen på det er som «gjelder», og (3) hvordan man gjør seg «fortjent» til naturopplevelser gjennom friluftsliv. 

Det å ferdes i landskapet påvirkes av både egne og andres oppfatninger av «rett og galt», «passende og upassende». Moralske vurderinger kan dermed både fremme og hemme fysisk aktivitet, og både inkludere og ekskludere brukere av naturen. Dette er aspekter både forvaltere av, og deltakere i, det norske friluftslivet kan ha i mente når normene i friluftslivet skal videre defineres og redefineres. 

I artikkelen knytter vi sammen teoretiske perspektiver på moralske landskap, mobilitet og medborgerskap (citizenship) , og bidrar gjennom dette også til å øke den generelle forståelsen av samspillet mellom moralske vurderinger og mobilitet.

For de som har tilgang kan artikkelen leses i sin helhet her

Artikkelen er skrevet av Frode Flemsæter, Norsk senter for bygdeforskning; Gunhild Setten, Geografisk institutt, NTNU; Katrina M Brown, The James Hutton Institute, UK

Foto: Tove Hamre