Det mangfoldige Afrika

Afrika. Hva er det første du tenker på? Kanskje den pågående sultkatastrofen på Afrikas horn? Eller skipene med gull, slaver og elfenben som gikk i trekantfart mellom Afrikas vestkyst, Amerika og Europa. Andre tenker nok på de mange bistandsprosjektene som ikke minst Norge har bidratt til. Kanskje tenker dere på løvesafari i Kenya eller topptur til Kilimanjaro.

Få tenker nok på børsene i Luanda, Lagos, og Addis Abeba. Blant verdens ti raskest voksende økonomier er i følge The Economist seks afrikanske. Prognosene for de kommende årene viser at enda flere afrikanske land melder seg på denne listen. Mens økonomiene i Europa og Nord-Amerika sliter, er Afrika på vei framover.

Nyhetsbildet vi presenteres for i Norge er mettet med Vestens økonomiske tilbakegang, mens Afrikas fremgang forbigås stort sett i stillhet. Vi får derimot innblikk i noen av krisene vi finner på dette gedigne kontinentet – som nå, den enorme sultkatastrofen – men Afrika er så mye, mye mer.

Innenfor landbruksmiljøet dreier diskusjonene rundt Norges forhold til Afrika seg stort sett rundt om handel med landbruksvarer fremmer eller hemmer utvikling i fattige land. Mens vi betrakter handel med andre kontinenter som – nettopp – handel, betraktes gjerne handel med afrikanske land som bistand. 

De senere årene har vi også hørt mer og mer om vestlige og asiatiske lands storstilte oppkjøp av landbruksjord i en del afrikanske land, for produksjon av mat til egen befolkning. Landgrabbing som det heter. Dette er et eksempel på en videreføring og en grov utnyttelse av det skjeve maktforholdet som har fått lov til å utvikle seg over flere århundrer.

Det er på tide at vi ser på afrikanske land som likeverdige handelspartnere fremfor å se på Afrika som et kontinent avhengig av bistand og gjenstand for rå maktutnyttelse.

Tidsskriftet Ny Tid tok nylig opp Norges forhold til Afrika der de blant annet pekte på de bemerkelsesverdige få norske statsbesøkene som har gått til afrikanske land. Disse besøkene, der statsminister eller kongehus besøker ulike land med et kobbel av næringslivsfolk i hælene, er i tillegg til å være døråpnere for næringslivssamarbeid, viktige symbolske markører. I løpet av de siste ti årene har ett av 34 besøk gått til et afrikansk land, og det besøket gikk til Sør-Afrika rett før VM i fotball braket løs.

Ny Tid hadde i samme artikkel et intervju med Felix Osok. Han er talsperson for det nylig opprettede Diaspora Network som har som mål å formidle kunnskap, erfaring og kontakter fra de ulike afrikanske miljøene i Norge. Osok ser at Norge nå er på glid i forhold til næringslivssamarbeid med afrikanske land, men at det fortsatt henger igjen en ensidig holdning til Afrika som et kontinent avhengig av bistand. Norge må ta afrikanske land på alvor som seriøse handelspartnere, mener Osok.

Kanskje er det på tide at flere reflekterer litt over det mangfoldet vi finner på et kontinent som er mye større enn USA, Vest-Europa, Kina og India til sammen. Felix Osok sier at det er åpenbart at Norge trenger Afrika mer enn Afrika trenger Norge i årene som kommer. Det tror jeg han har rett i.

Innlegget stod på trykk som "dagens gjest" i Nationen 9. august, 2011.