Grenser i utmarka

Vi kan sjå ei vriding frå å forstå rettane i utmarka som kollektive og delte, til å i større grad sjå utmarka som eit areal som kan avgrensast og kontrollerast av den enkelte. No, som bygda har vorte byen sin batteriladar, så er det mange hytteeigarar og andre friluftsforbrukarar som vi ha sitt å seie om kva utmarka skal brukast til. Det er òg stadig fleire slike som meg, utflytta gardsgutar og tauser, som sit i byen og fjernstyrer eigendomane dei meir eller mindre frivillig har vorte sittande att med, for å forvalte grunn og jaktrettar.

Hvem eier den blå åkeren?

Norge er på leting etter «den nye oljen». I Adresseavisen har vi den siste tiden lest om hvordan ressurser langs trøndelagskysten skal bidra til å «redde verden» og skape vekst og rikdom i Trøndelag gjennom å utnytte ressurser fra havet og langs kysten – den blå åkeren – på nye måter. Men det er en risiko for at verdiskapingen ikke kommer Norge eller Trøndelag til gode.

Med rettetast og viskelær i landskapet

Viewpoint Snøhetta. Foto: Jo Skorem

Ein måte å fortelje historier på, er med ord. Kanskje fortel du berre halve historia. Men dei som les eller høyrer på har høve til å nyansere eller fortelje den andre halvparten.

Men historier blir ikkje berre fortalt med ord, heller ikkje oppfatta kun gjennom ord. Historier blir fortalt og oppfatta gjennom landskapet. Landskapet kan fortelje naturhistorier og det kan fortelje kulturhistorier. Og som oftast; begge delar.

Av og til prøvar vi å tilpasse landskapet til historia vi ønskjer å fortelje.

Friluftslivets moralske landskap

 

Lurer du på noe om friluftslivets moral? Eller hva jeg driver med om dagene mellom alle kaffepausene? Jeg har akkurat fått publisert artikkelen Morality, Mobility and Citizenship: Legitimising Mobile Subjectivities in a Contested Outdoors i det vitenskapelige tidsskriftet Geoforum. Det skjer ikke altfor ofte (i alle fall ikke for meg), så det er alltid litt stas når jeg får noe gjennom nåløyet til kritiske fagfeller. Jeg tenkte jeg kunne legge ut et kort norsk sammendrag her.

Landbruk og friluftsliv - i byen

I Norge har vi god plass. Lite folk og stort areal. Få land har mer plass til rådighet pr innbygger enn oss. Paradoksalt nok har vi likevel et betydelig arealpress. Det kommer for det første av at det kun er en liten andel av arealet er egnet til å dyrke mat på, og for det andre av at det er på det samme lille arealet folk ønsker å bygge og bo.

Det enkle friluftslivet

Det er seinsommer. Det er nå det er fint i fjellet. Fjellvannene ligger stille og innbydende, multebær modnes, skogen glitrer i de fineste farger og DNTs røde T’er er nymalte. På tide å introdusere barna til det enkle norske friluftslivet, tenkte jeg. Friluftslivet der alle kan delta, med enkle midler og lite forkunnskap. Nedarvet gjennom generasjoner. Ut på tur.

Det enkle norske friluftslivet står i kontrast til mange nymotens uteaktiviteter, der de som tar mål av seg av å begynne mye av dette blir avkrevd både spesialkunnskap og rike foreldre. Downhillsykling og kiting. Ikke akkurat for folk flest. 

Det tradisjonelle, inkluderende, enkle, norske, friske og sunne, mot det nye, dyre, motebaserte og spesialkunnskapskrevende.

Moralens voktere

Ofte hører jeg om viktigheten av å vise ”etisk ansvar” gjennom ”etiske retningslinjer” for å være ”etisk forsvarlig” og ta hensyn til ”etiske verdier”.  ”Moralisme” vil vi derimot ha oss frabedt. Vi vil ikke at noen skal ”sitte på sin høye hest” og være ”moralens vokter” og fortelle hva vi skal gjøre og ikke gjøre.

Om det er samsvar mellom moral og etikk, mellom liv og lære,  er med andre ord opp til oss selv å bedømme.

Rettigheter og etnisitet i utmarka

Samiske rettighetsspørsmål skaper debatt. Det siste halvåret har det særlig stormet rundt bruk og rettigheter i utmark, og ordskiftet har til dels nådd ufine høyder. Debatten preges av begrenset kunnskap om forholdet mellom utmarksressurser, rettigheter og etnisitet.

Det mangfoldige Afrika

Afrika. Hva er det første du tenker på? Kanskje den pågående sultkatastrofen på Afrikas horn? Eller skipene med gull, slaver og elfenben som gikk i trekantfart mellom Afrikas vestkyst, Amerika og Europa. Andre tenker nok på de mange bistandsprosjektene som ikke minst Norge har bidratt til. Kanskje tenker dere på løvesafari i Kenya eller topptur til Kilimanjaro.

Få tenker nok på børsene i Luanda, Lagos, og Addis Abeba.

Signe maten

To halve brød, tre appelsiner, tre halve porsjoner havregrynsgrøt, ca en kvart liter melk, en stekt laksebit, et halvt kålhode, litt pasta og en pølsepakke som akkurat er gått ut på dato. Nei, dette er verken min nye diett eller en litt sær handleliste. Dette er maten jeg kastet i går.

Lufta er for alle

’Lufta er for alle, lufta er for alle’, brukte jeg å synge mens jeg veivet med armene få centimeter fra ansiktet til min storebror. Til tross for min brors store forargelse, så hadde jeg et poeng. Lufta er for alle. Det er jorda også. Selve jordkloden er for alle. Jorda tilhører oss alle.