Grenser i utmarka

Vi kan sjå ei vriding frå å forstå rettane i utmarka som kollektive og delte, til å i større grad sjå utmarka som eit areal som kan avgrensast og kontrollerast av den enkelte. No, som bygda har vorte byen sin batteriladar, så er det mange hytteeigarar og andre friluftsforbrukarar som vi ha sitt å seie om kva utmarka skal brukast til. Det er òg stadig fleire slike som meg, utflytta gardsgutar og tauser, som sit i byen og fjernstyrer eigendomane dei meir eller mindre frivillig har vorte sittande att med, for å forvalte grunn og jaktrettar.

Hvem eier den blå åkeren?

Norge er på leting etter «den nye oljen». I Adresseavisen har vi den siste tiden lest om hvordan ressurser langs trøndelagskysten skal bidra til å «redde verden» og skape vekst og rikdom i Trøndelag gjennom å utnytte ressurser fra havet og langs kysten – den blå åkeren – på nye måter. Men det er en risiko for at verdiskapingen ikke kommer Norge eller Trøndelag til gode.

Med rettetast og viskelær i landskapet

Viewpoint Snøhetta. Foto: Jo Skorem

Ein måte å fortelje historier på, er med ord. Kanskje fortel du berre halve historia. Men dei som les eller høyrer på har høve til å nyansere eller fortelje den andre halvparten.

Men historier blir ikkje berre fortalt med ord, heller ikkje oppfatta kun gjennom ord. Historier blir fortalt og oppfatta gjennom landskapet. Landskapet kan fortelje naturhistorier og det kan fortelje kulturhistorier. Og som oftast; begge delar.

Av og til prøvar vi å tilpasse landskapet til historia vi ønskjer å fortelje.